- Mindre nedbygging av matjord

I 2016 ble det omdisponert 562 dekar dyrka jord i Rogaland mot 1355 dekar året før. Dette er det laveste tallet på flere år.

- Befolkningsvekst andre kvartal 2017

I andre kvartal av 2017 hadde Rogaland en befolkningsvekst på 1018 personer. Dette var nesten dobbelt så høyt som i første kvartal da veksten var på 540 personer.

- Flere menn enn kvinner i Rogaland

- Asylsøknader og asylsøkere på mottak

- Stigende gjeldsbelastning i Rogaland

Mer enn hver femte husholdning i Rogaland har gjeld som overstiger tre ganger husholdningens inntekt. Siden 2009 har andelen økt med nesten 50 prosent, noe som gjør Rogaland til det fylket som har størst vekst.

Demografi

En viktig del av demografi er innhenting, bearbeiding og analyse av befolkningsstatistikk. Viktige trekk ved befolkningsutviklingen er et resultat av de økonomiske og sosiale vilkår befolkningen lever under.
Demografi søker også å forklare sammenhengen mellom befolkningsutvikling og økonomiske, sosiale og politiske sider ved samfunnsutviklingen.

Folkemengden i Rogaland per 1. januar 2016 var 470 175 innbyggere. Befolkningsveksten i fylket var lavere i 2015 enn i de siste årene. Prosentvis vekst for hele fylket var på 0,7 prosent. Tilsvarende tall for 2014 var  1,5 prosent og 1,7 prosenti 2013. Vi må tilbake til 2001 for å finne en lavere prosentvis befolkningsvekst.

By og bygd

Den moderne bærekraftige by- og tettstedsutviklingen skal ivareta både miljømessig, kulturell og sosial bæredyktighet. Målet er tette og urbane byområder med levende sentrum og miljøvennlig transport, mangfoldige byområder med rom for ulike kulturuttrykk og livsstiler, og grønne byområder med mulighet for bokvalitet og rekreasjon.

Dette krever først og fremst en samordning mellom areal og transport, men også ev avveining mellom arealutnyttelse og ulike interesser som jordvern, kulturvern og folkehelse.

Arealet i Rogaland er totalt 9 377 km2. Landarealet uten innsjøer er 8 590 km2. Tettstedsarealet i fylket er 181,5 km2, og på dette arealet bor 391 897 mennesker. Det betyr at 86,7 prosent av innbyggerne i fylket bor på 2,1 prosent av landarealet.

Arbeidsmarked

Rogaland har i dag et allsidig og dynamisk næringsliv, konkurransedyktig og med et høyt teknologisk nivå. Eksportrettet industri og konkurranseutsatte virksomheter finnes i hele fylket, og næringslivet har vist god evne til omstilling gjennom ulike perioder. I tillegg har Rogaland gode klimatiske forhold, tradisjoner og et fagmiljø som gjør fylket til et av landets fremste landbruks og matfylker.

Anleggsbransjen har det siste året fått et løft som følge av nye store veiprosjekter. Den økende arbeidsledigheten innen bygg er stagnert, og arbeidsmarkedet for fagpersonell innen denne næringsgruppen er bedre enn for ett år siden. Årets bedriftsundersøkelse viser blant annet et stort behov for betongarbeidere.

Imidlertid er arbeidsmarkedet i Rogaland per mars 2015 preget av lavere aktivitetsnivå innen olje og gassektoren. Sentrale næringslivsaktører i Rogaland mener at det fallende aktivitetsnivået mer er utrykk for økt fokus på kostnadseffektivitet for å sikre en mer effektiv drift i årene fremover. Dette medfører også en del oppsigelser og permitteringer. 


Næring

31 prosent av de sysselsatte i Rogaland jobber i offentlig sektor.Dette er om lag som for landet totalt. Finans og forretningsmessig tjenesteyting utgjør 18 prosent av sysselsettingen, mens primærnæringene utgjør to prosent.

Næringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune arbeider med tilrettelegging for næringsutvikling i Rogaland.
I statistikkportalen for Næringsutvikling finner en statistikk over følgende emner: Jordbruk, havbruk, fiskeri, energi, reiseliv, nyskaping og innovasjon, sysselsetting og eksport.

Tallene presentert er hentet fra ulike kilder som SSB, Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Statistikknett Reiseliv, samt internt fra Næringsavdelingen (spesielt for nyskaping og innovasjon). Tabeller og figurene vil bli oppdatert fortløpende så snart nye tall foreligger.

Savner du noe eller har du andre kommentarer, kontakt Turi Kvame Lorentzen (51 51 69 26) ved Næringsavdelingen.

Folkehelse

Folkehelse handler om å fremme god helse og trivsel, og forebygge sykdom. Det er ikke begrenset til helsevaner som kosthold, røykevaner og mosjon, men omfatter alt som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helsetilstand. Sosial ulikhet, fattigdom, støy, sykkelstier og sosiale møteplasser er noen få eksempler på andre faktorer som påvirker folkehelsen. Svært mange beslutninger i samfunnet har helsemessige konsekvenser, og det er et viktig mål i folkehelsearbeidet å øke bevisstheten om dette, slik at vi i enda større grad kan oppnå et samfunn som fremmer trivsel og velvære for alle.

Temaet er med andre ord for omfattende til at vi kan presentere informasjon om alle relevante faktorer i denne databasen, men vi forsøker å gi et overblikk over de viktigste faktorene.

For mer utdypende informasjon, se Fylkeskommunens oversikt over folkehelsen i Rogaland, våre utvidede folkehelseprofilerkommunehelsa statistikkbank, eller Norgeshelsa statistikkbank. For mer generelle kommunetall, prøv gjerne SSBs kommunesider.

Trykk her for å komme til de utvidede folkehelseprofilene (oppdatert august 2017).

Opplæring

Utdanningsnivået i befolkningen har økt kraftig i hele landet de siste 20 årene.
Utdanningsnivået i den voksne befolkningen i Rogaland kjennetegnes av at menn oftere enn menn i resten av landet har videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. Dette viser at fagarbeidere er viktige for næringslivet i Rogaland.

Flere studier har påvist sammenhengen mellom foreldres utdanning og barns resultater på skolen. Blant annet har Statistisk sentralbyrå funnet klare sammenhenger mellom foreldres utdanning og barnas resultater på de nasjonale prøvene. Barn som har foreldre med universitetsutdanning, har også tørre mulighet til å snu et dårlig resultat på 5. trinn til et godt på 8. trinn (SSB).

Utdanningsnivå knyttes også ofte til folkehelse, og utdanning er en viktig helseindikator i
folkehelseinstituttets nye kommuneprofiler.

1/3 av rogalandskommunenes netto driftsutgifter går til grunnskoleopplæring og barnehage.

Se gjerne våre kvalitetsmeldinger her

Samferdsel

Befolkningsvekst i storbyområdene og dermed økt transportbehov er en utfordring. Det er satt et mål i Nasjonal transportplan 2014-2023 om at all vekst i persontransporten i tiårsperioden skal tas med kollektivtransport, sykkel og gåing i disse områdene.

Miljø og klima

Rogaland fylkeskommune har miljøansvar innen bl.a. vilt- og fiskeforvaltning, friluftsliv, vannforvaltning. Det er i ferd med å opprettes et samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland om miljøinformasjon.

Kultur

'Kulturen skal være et viktig element i utviklingen av et attraktivt Rogaland med høy livskvalitet for dens innbyggere.'

Sitatet over er et av fire hovedmål som er formulert for Rogaland fylkeskommune i ny regional kulturplan. Man finner en utfyllende presentasjon av kulturlivet i Rogaland i denne kulturplanen.

For Rogaland fylkeskommune er det viktig å legge til rette for gode vilkår og infrastruktur for kulturaktører i hele fylket. Som regionalpolitisk aktør skal fylkeskommunen ivareta balansen mellom nyskapende, tradisjonsbærende og folkelige kulturuttrykk. I tillegg skal vi sikre at et representativt utvalg av vår kulturarv blir bevart som kunnskapsgrunnlag og en del av vår identitet.

For å skape en god stedsutvikling, ett godt Rogaland, vil det være viktig at en evner å beholde kvalitetene i det eksisterende kulturliv og vitaliserer dette i samspill med kommuner, statlige organ, kulturutøvere og mangfoldet av kulturbrukere og næringsliv. Dermed kan kulturaktørene være viktige bidragsytere til å skape den innovasjonskultur som er nødvendig for utvikling av fylket.

Regionale planer

For at regionalplanen skal vera ein aktiv styringsreiskap, er det nødvendig å følgja med på korleis planen fungerer i bruk, og om den regionale utviklinga er i tråd med måla i planen. I tabellene er det vist effektmål og indikatorar for ei kontinuerleg vurdering av om måla er nådde, og for ei nærare vurdering av revisjonsbehov.