Gjennomsnittsalder

Hovedtrekket i både Rogaland og alle kommunene i fylket er at gjennomsnittsalderen øker over tid, men samtidig er det tydelige nivåforskjeller mellom kommunene. Aldersfordelingen påvirkes i stor grad av flyttemønstrene, noe som bidrar til at den gir en del indirekte informasjon i tillegg til bare alder. Situasjonen i Rogaland er i seg selv en illustrasjon på dette: vi var lenge det fylket i landet med lavest gjennomsnittsalder, men Oslo har nå gått forbi. Etter nedgangen i oljebransjen sank innflyttingen kraftig, noe som har bidratt til at økningen i gjennomsnittsalder har skutt fart.


Småbarnsfamilier bidrar i betydelig grad til å trekke gjennomsnittsalderen nedover. Ett eksempel på dette er Gjesdal, som ved inngangen til 2018 hadde landets laveste gjennomsnittsalder, og landets høyeste andel småbarnshusholdninger (dvs. med barn i alderen 0-5 år). 

Lav gjennomsnittsalder kan med andre ord blant annet leses som en indikasjon på at kommunen er attraktiv for unge i etableringsfasen. Dette er den aldersgruppen som i størst grad flytter, noe som innebærer at kommuner med høy innflytting i større grad har en ung befolkning enn kommuner med høy utflytting. Vi ser en tendens til at kommunene med lavest gjennomsnittsalder ligger i randsonen rundt storbyområder, noe som kan leses som at disse kommunene tilbyr både tilgang til arbeidsplasser og attraktive oppvekstforhold - eller mer overkommelige boligpriser.

På samme måte er det i stor grad ute i distriktene vi finner høyest gjennomsnittsalder, noe som er talende for utfordringene mange distriktskommuner møter: mangel på arbeidsplasser, fraflytting og økende andel eldre innbyggere.

For en illustrasjon på endring over tid, se siden om indeksert gjennomsnittsalder.